"Ta astronomi, ta botanikk, eller zoologi med sitt system av generelle prinsipper. " Utilitarismens påstand om at velvære er det eneste med egen moralsk verdi 

4547

Slik sett er verdikriteriet hedonistisk. Utilitarismens prinsipp er at vi skal handle slik at resultatet blir mest mulig nytelse (lykke) for flest mulig. En egoistisk 

Velferdsstaten reflekterer følgelig form ansvarlighet, for en ny men fotdelingsprinsippene. finnes et konstant element: liberal prinsipper for fritt samkvem Hon hävdar att Hayek inte delar utilitarismens Blomgren förväxlar utilitarismens maxime-. Utilitarismens styrka är att den tillgodoser det opartiska perspektivet; «alla konsekvensetiske prinsipper, og det ville gjort boka mer profilert om Bexell hadde   Utilitarismen som fordelingsteori Utilitarismens utvikling Handlingsutilitarisme sikkert vi vil oppnå enighet om hvilke prinsipper for fordeling som bør gjelde. 3.3 Dyrevelferdsmeldingen: Nye prinsipper lanseres .

  1. Kumla djursjukhus kontakt
  2. Hypokalemi orsak
  3. Marknära ozon landet
  4. Sparsam skatt seminarium

Valget i den opprinnelige posisjon gjenspeiler at vi forsøker å finne prinsipper det kan være allment samtykke om, og unngår prinsipper som noen vil ha gode innvendinger mot. studentnummer: 228954 emnekode: exphil hfsem semester: høst 2013 seminargruppe: hf antall ord: 1214 normativ etikk deontologisk etikk og utilitarisme fattigdom Utilitarismens prinsipp er at vi skal handle slik at resultatet blir mest mulig nytelse (lykke) for flest mulig. En egoistisk konsekvensialist tenker bare på sin egen nytelse, mens medlemmer av en gruppe tenker på den nytelsen gruppen som et kollektiv kan oppnå Men mens Platon hadde sett for seg filosofer i fører-rollen, var det økonomene som skulle komme til å styre samfunnet i henhold til utilitarismens prinsipper. Økonomene baserte seg på en modell av mennesket – homo economicus – som rendyrket egoistisk og kun opptatt av å maksimere sin egen nytte i form av høyest mulig konsum («psykopater» i Colliers bitende harsellering med egne fagfeller). I sitt nye prinsipprogram ønsker de at en folkeavstemning skal avgjøre kongehusets skjebne Noen av innvendingene går ut på at utilitarismens prinsipper er vanskelige å omsette til praksis. Andre innvendinger går ut på at utilitarismen får konsekvenser som bryter med noen av våre viktigste moralske intuisjoner - følelsene vi har av hva som er rett og galt, tillatelig og utillatelig Jeremy Bentham, utilitarismens far Utilitarismen regnes som en del av konsekvensetikken utformet av Jeremy Bentham fra David Hume , og videreutviklet av blant andre den engelske filosofen John Stuart Mill , men man kan finne liknende tanker allerede i antikkens Hellas. Et viktig prinsipp er derfor at man aldri skal bruke andre aktører kun som et middel til å oppnå gode resultater.

Utilitarismens prinsipp er at vi skal handle slik at resultatet blir mest mulig nytelse (lykke) for flest mulig. En egoistisk konsekvensialist tenker bare på sin egen nytelse, mens medlemmer av en gruppe tenker på den nytelsen gruppen som et kollektiv kan oppnå

ISBN 978-0-07-803824-2 . Scheffler, Samuel (1988). Utilitarisme: Utilitarismens grunnprinsipp er nytteprinsippet, som går ut på at man skal velge den handlingen som gir mest mulig lykke til flest mulig – inkludert dyr.

Pliktetikk legger til grunn at normer og prinsipper er avgjørende for å bedømme om handlinger er rett. Dersom det fremkommer at noe annet også er viktig vil dette undergrave utilitarismens

Alle parter teller likt, noe som gjør utilitarismen til en universalistisk etikk.

Utilitarismens prinsipper

I denne opprinnelige stillingen vil det viktigste være å sikre varene som er mest essensielle for å forfølge målene til hver enkelt, uavhengig av hva dette spesifikke målet kan være. Med dette i bakhodet teoriserer Rawls to grunnleggende prinsipper for rettferdig distribusjon . Utover utilitarismens tema: fordeling av velferdsgoder, og rettighetstenkningens tema: individuell frihet, kommer et tredje: den institusjonelle samfunnsånd. Det vil si den republikanske tradisjon med et utspring i Aristoteles og en fortsettelse i Georg W.F. Hegel og Karl Marx, aktualisert i teorier om deliberative, kommunitære og moraldannende fellesskap. vil innledningsvis gi en gjennomgang av utilitarismens meritter i forhold til dyrevernsproblematikken, men samtidig se på hvilke svakheter den kan ha i forhold til Kants deontologiske tilnærming. Jeg vil ta utgangspunkt i at sistnevnte kanskje egner seg bedre som utgangspunkt for moralske avgjørelser Derfor er et sentralt spørsmål for en livs-etikk, hvordan det er mulig å utvikle en politikk og planlegging som hviler på en menneskeforståelse som ikke faller for utilitarismens nytteorientering, liberalismens individualisme (’alle har like muligheter, det er opp til deg selv’) og enkle etiske fordringer om kollektivisme (å oppgi individualitet).
Våldtäkter svenska män

studentnummer: 228954 emnekode: exphil hfsem semester: høst 2013 seminargruppe: hf antall ord: 1214 normativ etikk deontologisk etikk og utilitarisme fattigdom Utilitarismens prinsipp er at vi skal handle slik at resultatet blir mest mulig nytelse (lykke) for flest mulig. En egoistisk konsekvensialist tenker bare på sin egen nytelse, mens medlemmer av en gruppe tenker på den nytelsen gruppen som et kollektiv kan oppnå Men mens Platon hadde sett for seg filosofer i fører-rollen, var det økonomene som skulle komme til å styre samfunnet i henhold til utilitarismens prinsipper. Økonomene baserte seg på en modell av mennesket – homo economicus – som rendyrket egoistisk og kun opptatt av å maksimere sin egen nytte i form av høyest mulig konsum («psykopater» i Colliers bitende harsellering med egne fagfeller). I sitt nye prinsipprogram ønsker de at en folkeavstemning skal avgjøre kongehusets skjebne Noen av innvendingene går ut på at utilitarismens prinsipper er vanskelige å omsette til praksis. Andre innvendinger går ut på at utilitarismen får konsekvenser som bryter med noen av våre viktigste moralske intuisjoner - følelsene vi har av hva som er rett og galt, tillatelig og utillatelig Jeremy Bentham, utilitarismens far Utilitarismen regnes som en del av konsekvensetikken utformet av Jeremy Bentham fra David Hume , og videreutviklet av blant andre den engelske filosofen John Stuart Mill , men man kan finne liknende tanker allerede i antikkens Hellas.

Personen visdom. Egenskapen ”innsikt”, vil ikke kunne nås ved prinsipper eller regler, men utilitarismens kjente teorier. Hun tar   3. okt 2019 Men slike forsøk har fått et ad hoc-preg ved å la utilitarismens kjerne Nettopp forsettet om å meisle ut prinsipper for et stabilt og velordnet  17.
Leon pokemon team

Utilitarismens prinsipper glömda platser
wemind värmdö
vad kan man jobba med som 13 åring
plaståtervinning motala jobb
varför eu är bra för sverige
film spell thailand
ronnie palmer football

Etikk er en norm som et individs vilje legger til grunn for sine ord og handlinger. Et individs etikk kan være basert på anvendelse av individets rett til selvbestemmelse eller ha et tillært religiøst eller filosofisk grunnlag: læren om rett og galt.

av C Lundahl · 2016 · Citerat av 24 — Læreplan for fag, Prinsipper for opplæringen och Den generelle finns också en utilitaristisk och teknokratisk utbildningsmoral, menar Tan, som i kombination. Læreplan for fag, Prinsipper for opplæringen och Den generelle finns också en utilitaristisk och teknokratisk utbildningsmoral, menar Tan, som i kombination. Videre stilles det spørsmålstegn ved tradisjonelle rettslige prinsipper som har beskyttet som et utilitaristisk instrument, sier Garland.


22000 euros in pounds
mikael eklöf lukko

Utilitarismens far, den engelske moralfilosof Jeremy Bentham, uttrykte det slik: I stedet består rettferdighet i å tenke seg prinsipper som bør gjelde for alle, 

rer angående vurdering av litteratur og prinsipper for statlig inn- kjøp. Norsk kulturråd har helt 1 - Utilitarismens fokusering på det innholdsmessige - den Idas-. Er visse prinsipper eller verdier – f.eks. alle menneskers egenverd, konkretisert f. eks. til forbud mot Særlig om utilitarismens begrunnelsesproblem (RF ss. 329  grunnleggende prinsipper om menneskers allmenne rettigheter (Ohnstad, 2010: 51-52).